Høyskolen for yrkesfag – et ekte fagskole-barn

Navnet viser at det er en høyskole. Men det handler mye om røtter. Om fagskolen – og nærhet til arbeidslivet og praktisk kunnskap.

Rektorer skal lede og administrere – men de må gjerne også komme med gode idéer. Og det var det som skjedde i 2014: Da ble rektorene på de seks samarbeidende og offentlige fagskolene på Østlandet enige om å jobbe fram en ny utdanning: De ønsket en påbygning på den tekniske fagskoleutdanningen de selv tilbød. En bachelor-grad – og altså noe aldeles nytt innenfor yrkesfag i Norge.

Samarbeidsprosjektet fikk et foreløpig navn, «Yrkeshøyskolen Øst». Det fikk også en prosjektleder. Som fikk merke at det ikke var bare-bare å melde seg med en god idé. Skulle fagskolene bli et sted for akademikere? Ville fagskolene tukle med sin egenart, altså nærheten til praktiske ferdigheter og til bedriftenes behov for ujålete fagfolk?

Behov hos bedriftene

– Selvsagt ville vi ikke tukle med fagskolenes fortrinn og særpreg. Men vi hadde merket et økende behov hos norske bedrifter for en praktisk utdanning utover de to studieårene fagskolene kan tilby. Og vi ville utvikle et skoletilbud som sikret en bedre og «sømløs» overgang til andre deler av det norske systemet for høyere utdanning. Dette hadde lenge vært et ønske blant mange av våre studenter, og i tråd med skolemønsteret i våre nordiske naboland, sier Sigurd Kokkersvold, prosjektleder i de første årene.

En større undersøkelse blant bedrifter i byggenæringen (entreprenører, rørleggere og elektrobedrifter) dokumenterte behovet for økt kompetanse innen prosjekt- og byggeplassledelse. 67 prosent av de spurte bedriftene svarte at de ønsket prosjekt- og byggeplassledere med utdanning utover fagskolenivå. Idéen om en «fagskole-påbygning» fikk altså stor oppslutning.

A/S og NOKUT-godkjenning

I 2015 ble derfor aksjeselskapet «Høyere yrkesfaglig utdanning» stiftet, aksjonærer var de seks fylkeskommunene (som eier fagskolene) i Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark og Oppland. Idéen var sikret videreføring, nå handlet det om å utvikle fagplaner og grunnlaget for et nytt studium i byggeplassledelse. Fylkeskommunene bidro med kapital, mens styrelederne for fagskolene utgjorde styringsgruppen.

– Gjennombruddet? Det var at studiet endelig ble godkjent hos NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i undervisningen), en slik godkjenning er jo helt nødvendig, sier Ivar Lien. Han sto sentralt i arbeidet i flere år og var inntil 2015 rektor ved Fagskolen Innlandet.

Til Gjøvik

Og det var Fagskolen innlandet på Gjøvik som ble valgt som «ressurssenter» for å bringe prosjektet videre. En av skolens lærere, Trond Bjørge, har de siste årene vært prosjektleder for den nye høyskolen, og han gikk mange søknadsrunder med NOKUT for å få det til. Det handlet også om inntakskrav. Inntak til bachelorstudier bygger generelt på studiekompetanse, mens HØFY ønsket å bygge på yrkesfag og realkompetanse. Resultatet er helt i tråd med hva HØFY håpet.

Flere studier?

Og historien slutter neppe her. Både eiere og HØFYs ansatte ønsker et utvidet og bredere tilbud. Studiet i byggeplassledelse kan derfor få selskap – med fag hentet fra det brede fagskoletilbudet innen helse, teknikk osv. De kommende årene vil bli spennende HØFY-år.

2014

Enighet om å jobbe fram en ny fagutdanning.

Rektorene på de seks samarbeidende og offentlige fagskolene på Østlandet blir enige om å jobbe fram en ny utdanning.

2015

Høyere yrkesfaglig utdanning AS stiftet.

De seks fylkeskommunene i Akershus, Østfold, Vestfold, Buskerud, Telemark og Oppland stiftet aksjeselskapet «Høyere yrkesfaglig utdanning».

2018

Bachelorstudiet NOKUT-godkjent!

Studiet Bachelor i Byggplassledelse ble levert  NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i undervisningen) og endelig godkjent i 2019 etter revidering.

2019

Høyskolen for Yrkesfag offisielt åpnet.

Mandag 14. oktober 2019 ble det skrevet utdanningshistorie på Gjøvik. Det første kullet med studenter startet veien mot en bachelorgrad i byggeplassledelse.