Viktige støttespillere i arbeidslivet

Trude Tinnlund

En ny skole oppstår ikke av seg selv. Høgskolen for yrkesfag er resultatet av et langvarig og omfattende arbeid – og bidrag fra støttespillere: Både LO og BNL (Byggenæringens Landsforening) har vært viktige for etableringen.

– Det er viktig å bygge yrkesveien i utdanningssystemet, viktig å øke kvalifikasjoner og kompetanse. Vi har jobbet jevnt og trutt med oppgradering av fagskolene siden stortingsmeldingen om fagskolene kom i 2014, og nå har vi fått gjennomslag for benevnelsen høyere yrkesfaglig utdanning og studiepoeng i Stortinget. Det er vi glade for. Vi tror at dette fagtilbudet vil vise behovet for denne type utdanning. Det er viktig med påtrykk, for det er stadig en lang vei å gå, sier Trude Tinnlund, LO-sekretær med ansvar for fag- og yrkesopplæring og fagskoler.

– Norge bruker 40 milliarder kroner på universiteter og høyskoler – og bare 800 millioner på fagskolene. Så her er det behov for en sterkere satsing og jevnere fordeling. Vi ønsker å revidere det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket (NKR). I dag er det høyeste nivået for fagskoleutdanning 5, vi vil øke til nivå 6, 7 og 8, sier Tinnlund som gjerne vil være en pådriver:

– Ja, vi må presse på myndighetene. Norske bedrifter har et stort behov for kvalifisert arbeidskraft, og å utvikle yrkesveien i utdanningssektoren er viktig. Vi håper på gjennomslag for faghøyskoler, og en utvidelse av fagtilbudet på Høgskolen for yrkesfag vil vi ønske velkommen, sier LOs Trude Tinnlund.

Jørgen Leegaard
– Handler om arbeidslivets behov

– Vi støtter fullt ut arbeidet som er gjort og nå gjøres med den nye høyskolen. Vi var, da idéen ble lansert for noen år siden, skeptiske, men det handlet mest om tidspunkt og fordi vi følte at debatten om yrkesfaglig utdanning ikke var ferdig, sier Jørgen Leegaard, direktør for samfunnspolitikk i NBL. Han understreker at skepsisen i dag er et tilbakelagt stadium:

– Vi har underveis levert innspill til søknadsprosessen, og vi har også levert innspill til studieplaner for høyskolen. Fagskolen er det rette stedet for å utvikle dette nye studietilbudet, dette skal ikke være en akademia-bachelor. Ved å bygge på fagskolenes egenart sikrer vi at dette handler om arbeidslivets behov. Utdanningen skal være for dem som allerede er i arbeid og som skal tilbake i arbeid, sier Leegaard.

Han uttrykker et klart ønske om at byggenæringens bedrifter vil benytte denne nye muligheten til økt kompetanse:

– Høyskolens styrke er at den er knyttet til fagskolen og næringslivet. Den skal satse på forskning, men det vil være forskning knyttet til arbeidslivets behov. Det skal handle om arbeid og forbedringer for bedriftene, sier BNL-direktør Jørgen Leegaard.

26.09.2019 | Lars-Ludvig Røed