Mer om studiet Bachelor i byggeplassledelse

Vi vet at god byggeplassledelse er krevende. Det er involvert mange faggrupper og i større prosjekter også mange underleverandører. Videre er byggebransjen i økende grad preget av personer fra flere kulturer. Produksjonsfeil må unngås, tidspresset er stort, økonomistyringen skal ivaretas, og personskader skal unngås samtidig som det er behov for større effektivitet og lavere kostnader. Dette krever en solid fagkompetanse, god beslutningsevne og god og grunnleggende evne til å lede mennesker som er unike og forskjellige med utgangs¬punkt i et positivt menneskesyn.

Dette forutsetter at det ved opptak til studiet ønskes å legge vekt på at studentene har yrkeserfaring. Dette skal bidra til at studentene når de kommer ut i jobb, sikrer at det blir færre feil som skyldes misforståelser og manglende faglig innsikt i hvordan den operative det av byggeprosessen faktisk gjennomføres. Høyskolen vil derfor søke Kunnskapsdepartementet om å kunne ha yrkeserfaring som bl.a. fagbrev som ett av opptakskriteriene i framtiden. Det vil derfor legges stor vekt på å forankre mest mulig av undervisningen i yrkeserfaring gjennom lærernes egen yrkeserfaring, gjennom praktiske eksempler og gjennom gjesteforelesninger av representanter for bransjen.

Studiet legger vekt på at byggeplassleder skal sikre et trygt og effektivt arbeid gjennom motiverte og engasjerte medarbeidere.

I studiet byggeplassleder er faglig ledelse et tema som går igjen i flere emner. Faglig ledelse er i Høyskolen for yrkesfag å forstå som to deler som er tett knyttet sammen: personalledelse hvor kommunikasjon, motivasjon og HMS er helt sentralt, og operativ ledelse definert som det å sikre gjennomføring av de enkelte oppgavene på byggeplass. Ledelsesdelen skal gi en praktisk tilnærming til ledelse knyttet opp mot de spesielle utfordringene som måtte ligge i det tekniske emneområdet.

I juni 2012 la den gang Kommunal- og regionaldepartementet fram Stortingsmelding nr. 28 «Gode bygg for et betre samfunn» hvor man trekker opp sentrale utfordringer for byggebransjen i de nærmeste årene. Her skriver man innledningsvis at satsningsområdene er

  • Betre kvalitetar i bygg og meir merksemd rundt kostnadseffektivitet og produktivitet

  • Meir energieffektive bygg – med tiltak både for nybygg og for eksisterande bygningsmasse

  • Forenkling av byggjesaksprosessar, slik at alle involverte partar får redusert tidsbruk og lågare kostnader

  • Eit kunnskapslyft for byggsektoren som er retta både mot utdanninga, mot forsking og innovasjon og mot betre formidling av relevant kunnskap»

Stortingsmeldingen fokuserer på at bransjen må utvikle mer bærekraftige bygg og mer kostnadseffektive byggeprosesser som gir bedre kvalitet på de ferdige bygg.

Bachelorutdanning i Byggeplassledelse tar utgangspunkt i disse utfordringene, og legger vekt på å gi studentene en grunnleggende tverrfaglig forståelse for teknologiske utfordringer knyttet til bygg og bærekraftige byggeprosesser kombinert med økonomi- og ledelsesfag i en bransje i konstant endring og preget av stadig raskere utvikling. Dette vil gi studenten en kompetanse som gjør han/henne til en attraktiv aktør i en byggeprosess hvor man kan inneha lederoppgaver på ulike nivåer.

Bygg- og anleggsbransjen er en av landets største næringer og vil ha behov for mange nye medarbeidere de nærmeste årene. Samtidig har yrkesutdanningen slitt med for få søkere og stort frafall i løpet av studiene. En bachelor har som sitt endelige formål å styrke yrkesutdanningens posisjon ved å gi fagfolk muligheter for en tydelig karrierevei, hvor kompetanse bygges stein for stein gjennom utdanningssystemet uten at en behøver å starte på nytt for hvert utdanningsmessige nivå.

Mens industrien stadig er blitt mer og mer effektivisert og produktiv de siste 20 årene, har utviklingen innen bygg og anlegg nærmest stått på stedet hvil. Det jobbes ofte lite effektivt, det planlegges for dårlig og det gjøres alt for mange feil. En yrkesbasert bachelor vil gi studentene verktøy som vil gjøre dem i stand til å bidra til endringsprosesser i bedriftene slik at effektiviteten bedres og skader reduseres.

Studiet retter seg primært mot personer som innehar stilling som bas, anleggsleder eller byggeleder og som ønsker videreutdanning eventuelt som påbygning på teknisk fagskole, men av ulike årsaker ikke har behov for en ingeniørutdanning i henhold til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Dette kan for eksempel dreie seg om utøvende med fagbrev innen bygg, klima/energi/miljø og elektro.

Sammenlignet med den tradisjonelle ingeniørutdanning (iht. forskrift om rammeplan) vil den yrkesrettede bachelorutdanningen i byggeplassledelse ha større fokus på samfunnsvitenskapelige emner som f.eks. økonomi, ledelse, prosjektledelse og kommunikasjon med stor grad av praktisk tilnærming, og dermed ikke gi den samme naturvitenskaplige fordypningen som ingeniørutdanningen.

Organisering av studiet

Utdanningen ved Høyskolen for yrkesfag kan tas som heltid eller som nettbasert studium. Studieprogrammet er på 180 studiepoeng på nivå 6.2 i 1. syklus etter nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og er bygget opp av emner. Et emne består av ett eller flere temaer. Et fullt studieår på heltid er normert til 60 studiepoeng, mens et fullt studieår som nettbasert studium er normert til mellom 30 og 40 studiepoeng.

Heltidsutdanningen fullføres over 3 år med to halvårsenheter á 30 studiepoeng pr skoleår.

For den nettbaserte utdanningen strekkes den enkelte halvårsenhet over ett skoleår, med i alt 6 samlinger á 3 dager, totalt 18 dager pr år. I tillegg vil det være en praksisperiode i forbindelse med bacheloroppgaven. I de nettbaserte utdanningene er den reelle undervisningen i klasserom redusert i forhold til heltidsstudiet, og det krever derfor større grad av selvstudium, spesielt mellom samlingene. Heltidsstudiet og det nettstøttede studiet inneholder samme emner og temaer.

For nettstudenter gjennomføres veiledning/undervisning også mellom samlingene. Dette skjer gjennom webinarer og nettmøter for både klasse, grupper og enkeltstudenter. Studentene jobber i grupper på tre til fem personer. Løpende kontakt med studentene kanaliseres gjennom høyskolens læringsplattform. Her vil studentene finne lenker til videoer og fagstoff.

Etter bestått studium tildeles kandidaten tittelen Bachelor i Byggeplassledelse.

Studiet vil kunne kvalifisere til opptak ved relevante masterutdanninger innen ledelse ved universiteter i Norge.

Læringsformer

Skolen legger til rette for varierte læringsformer. Dette vil si at man blant annet benytter:

  • Gruppearbeid med logg og refleksjon

  • Prosjektarbeid med fokus på forskning, utvikling og tverrfaglighet

  • Forelesning

  • Praksisorientert undervisning med fokus på erfaring, forskning, utvikling og tverrfaglighet

  • Veiledning både enkeltvis og i grupper

  • Individuelle arbeidsoppgaver

  • Presentasjoner

  • Nettstøttet læring

  • Problembasert læring (PBL)

Med utgangspunkt i studieplanen blir det utarbeidet detaljerte arbeidskrav for hvert emne. Arbeidskrav kan være tilstedeværelse i undervisningen, innleveringer, presentasjoner, prøver, ekskursjoner, samarbeid med medstudenter, laboratoriearbeid, studentlogg sammen med refleksjonsnotater, veiledet praksis osv.

Redskapsfag og fellesfag blir i størst mulig grad trukket inn i caseoppgaver og prosjekter i både grunnlags- og fordypningsemnene. På denne måten sikres en helhetlig kompetanse med god relevans for yrkesutøvelsen.

Studentlogg og refleksjon har en sentral plass i opplæringen.

Skolen skal søke å fremme studentens læreprosess og faglige kunnskaper, ferdigheter og kompetanse. I praksis betyr dette at skolen tilstreber gode relasjoner mellom lærer og studenter, en tydelig og effektiv undervisning, tilrettelegging for og ledelse av gode læringsprosesser, underveisvurdering, regelmessig bruk av tilbakemelding, sammenheng mellom læringsutbytte, innhold og arbeidsmåter og forventninger til studentens prestasjoner og kontroll av disse.

Internasjonalisering

Internasjonalisering omfatter både studentutveksling, muligheter for å ta emner ved utenlandske universiteter og høgskoler, engelskspråklig pensumlitteratur og undervisning samt skriftlige oppgaver på engelsk. I tillegg vil studiet fokusere på flerkulturell forståelse innenfor et stadig mer internasjonalt arbeidsmarked.

Forskning og utvikling

Bachelor i byggeplassledelse ved Høyere Yrkesfaglig Utdanning vil være forsknings- og erfaringsbasert og vil speile og ta opp i seg forskning og utvikling innen de respektive fagområdene, men studiet er fortsatt forankret i yrkesfag og kan derfor også kalles en yrkesbachelor. Rent praktisk medfører det at studentene vil møte lærerkrefter med relevant yrkeserfaring som formidler forsknings- og erfaringsbasert kunnskap.

Høgskolen på Gjøvik har en faglig stab som i tillegg til å være høyt faglig kvalifisert, også skal drive aktivt forsknings- og utviklingsarbeid på internasjonalt nivå. Medarbeiderne skal publisere i norske og internasjonalt anerkjente vitenskapelige tidsskrifter og/eller tilgjengeliggjøring av produksjon og utviklingsarbeid.

Studentene skal øves opp i å innhente og tolke informasjon, være kritiske, ta hensyn til etiske, miljømessige og økonomiske konsekvenser, skrive praksisbaserte rapporter som bidrar til faglig utvikling i bransjen og gi faglige presentasjoner.

Alle studentene ved høyskolen får innføring i forskjellige vitenskapelige forskningsmetoder og utvikler denne kompetansen gjennom prosjektarbeider, praksis, laboratorieøvelser med mer. Alt arbeid dokumenteres i tråd med regler for god forskningspraksis og -etikk.

Praksis

For å forberede studentene til det framtidige arbeidslivet vil studiet i byggeplassledelse inneholde et emne med 15 studiepoeng med praksis i næringslivet kombinert med en avsluttende bacheloroppgave på 10 studiepoeng. Bacheloroppgaven skal knyttes opp imot gjennomført praksis og resultere i en rapport med fokus på et tverrfaglig forsknings-, endrings- eller utviklingsarbeid. Bacheloroppgave skal gjennomføres og være etterprøvbar etter anerkjente metoder innenfor vitenskapelige forsknings- og utviklingsarbeider.

Dette vil gjennomføres sammen med høyskolens samarbeidspartnere eller gjennom studentenes egne nettverk. Dette skal godkjennes av høyskolen. I første omgang har Entreprenørbedriftene Bygg og Anlegg Innlandets (EBA Innlandet) medlemsbedrifter stilt seg positive til å ta inn studentene til praksis i sine bedrifter.

Veiledet praksis gjennomføres med veileder ved aktuell bedrift og oppnevnt hovedveileder fra høyskolen. Praksisveileder i bedrift forutsettes å ha erfaring med veiledning av lærlinger i tillegg til lengre praktisk erfaring, ref. praksisavtale.

Søk nå!

Veien videre for deg med yrkesfag

Høyskolen for yrkesfag åpner nye muligheter for deg med en yrkesfagutdanning. Nå kan du velge å ta en bachelor innenfor ditt fagfelt!

Kontakt oss